krasl
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kraslet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kraslet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
til krasle
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
kraslende lyd
; skraping
SITAT
-
han [vekkes] av et sakte krasl mot vinduet