kras substantiv BØYNINGet; kraset genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall kraset UTTALE[kra:s] ETYMOLOGI til krase BETYDNING OG BRUK mest dialektalt det å krase ; lyd som fremkommer når noe kraser, knuses | jf. knas SITAT hun blev sittende længe og lytte til hjulenes krass i veigrusen (Johan Falkberget Naglerne 75 1921) UTTRYKK gå i kras knuses ; gå i knas
