Det Norske Akademis Ordbok

kras

kras 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kraset
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kraset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til krase
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 det å krase
; lyd som fremkommer når noe kraser, knuses
 | jf. knas
SITAT
  • hun blev sittende længe og lytte til hjulenes krass i veigrusen
     (Johan Falkberget Naglerne 75 1921)
UTTRYKK
gå i kras
knuses
; gå i knas