Det Norske Akademis Ordbok

kranium

kranium 
substantiv
BØYNINGet; kraniet, kranier
UTTALE[kra:´nium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin cranium, til gresk kranion
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 hodets skjelett
; hodeskalle
 | som første ledd i sammensetninger kranie-; jf. kranieform, kraniemåling
SITATER
  • jeg sigtede efter hodet [på polaroksen], men kom i samme øieblik til at tænke paa, at kraniet skulde bruges til museumsgjenstand
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 55 1903)
  • tror I ikke, at kraniet hos puddelen er ganske anderledes udviklet end hos køteren?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
  • Pasteur [førte smittestoffet] direkte inn i hjernen ved å lage en liten åpning (tropanasjon) i kraniet
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 159 1972)
  • jeg er frenolog og svært opptatt av kraniers form og fasong, sammenlignet med kroppens andre, ytre kjennetegn
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 49 1985)