krakel
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
trolig eldre dansk form krakel, fra middelnedertysk krakele 'larm, krangel', av uviss opprinnelse; jf. også svensk krakel av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
krangel
; klammeri
; kiv
SITAT
-
vi to have ofte havt krakel sammen(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 46)| har ofte kranglet, vært i klammeri