Det Norske Akademis Ordbok

kraftfelt

kraftfelt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 område, felt hvor en bestemt fysisk kraft (f.eks. elektrisitet eller magnetisme) virker på ethvert legeme som befinner seg i det
 | jf. gravitasjonsfelt, elektrisk, magnetisk
SITAT
  • Faraday talte om kraftfelter bestående av krumme linjer som opfylte rummet omkring en magnet
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 68 1943)
2 
overført
 person, fenomen eller område preget av stor styrke, intensitet, aktivitet e.l.
EKSEMPEL
  • det var et åndelig kraftfelt omkring ham
SITATER
  • [hun får meg til å kjenne] en dunkel viljeløshet i kroppen, som om jeg blir fanget inn i et usynlig kraftfelt
     (Axel Jensen Ikaros 21 1957)
  • bevege seg i kraftfeltet mellom frihet og binding i gruppen
     (Universitas 1969/1/4/3)
  • når tok jeg sist et valg? Når lot jeg meg ikke bare drive inn i andre menneskers kraftfelt?
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • den tette, kortvokste mannen var med ett som et kraftfelt, han formelig snakket med kroppen
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 26 1990)