krøsus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krøsusen, krøsuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krøsusen
ubestemt form flertall
krøsuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø:´sus]
ETYMOLOGI
etter gresk Kroisos, navn på en lyderkonge som var berømt for sin rikdom
BETYDNING OG BRUK
søkkrik person
EKSEMPEL
-
han var ingen krøsus
SITATER
-
overførthver regner sig, skønt havsnødsmand på kølen, for lykkens Krøsus, salig som en gud
-
Minken hadde bare kjent Doffen i hans velmaktsdager, dengang han enda var Krøsus og ugift
-
kanskje en og annen Krøsus ville misunne meg
-
selv har jeg til gode å være Krøsus i Paris
-
så lenge man hadde utenlandsk valuta, var man krøsus