koto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kotoen, kotoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kotoen
ubestemt form flertall
kotoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:´to], [ko:´to]
ETYMOLOGI
fra japansk, forkortet form av sono-koto
BETYDNING OG BRUK
musikk
japansk siterlignende instrument
med 6 eller 13 strenger