kosover
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosoveren, kosovere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosoveren
ubestemt form flertall
kosovere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´s:åvər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kosovo, republikk
i det sørlige Europa, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Kosovo
; innbygger av Kosovo