kosmokrator
substantiv
BØYNINGen; kosmokratoren, kosmokratorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosmokratoren
ubestemt form flertall
kosmokratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåsmokra:´tor]
ETYMOLOGI
fra gresk kosmokrator
BETYDNING OG BRUK
verdenshersker
SITATER
-
kunstneren blir kosmokrator, demiurg(Vinduet 1965/184)| jf. demiurg
-
denne hierarkiske strukturen … begrunnet at keiseren var kosmokrator (verdenshersker), men uten å være Gud(Christine Amadou Bysantinerne 92 2025)