kosmodrom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosmodromen, kosmodromer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosmodromen
ubestemt form flertall
kosmodromer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåsmodro:´m]
ETYMOLOGI
fra russisk; til gresk kosmos 'verdensrom' og dromos '(vedde)løp; løpebane'
BETYDNING OG BRUK
romvirksomhet, om russiske forhold
oppskytingsbase for satellitter og romfartøyer
SITAT
-
verdens første kvinnelige romfarer … var blitt skutt opp fra Baikonurkosmodromen i Sovjet(Aftenposten 1963/269/1/4–5)