kosakk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosakken, kosakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosakken
ubestemt form flertall
kosakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kosa´k:]
ETYMOLOGI
via russisk, fra et tyrkisk
språk 'vandrer, fri mann'
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører en folkegruppe i det sørlige Russland
og i Ukraina (tradisjonelt kjent for sine ferdigheter som ryttere
og krigere)
SITATER
-
igennem ørkenen må [teen], over bakkerne, – må svare told til russen og kosakkerne
-
hevne … år under kosakkens knutt| fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)
-
1648: Kosakkene i Ukraina gjør opprør mot det polske overherredømmet(Erika Fatland Grensen 608 2017)