Det Norske Akademis Ordbok

kortslutte

kortslutte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til kortslutning
BETYDNING OG BRUK
elektrisitet
 fremkalle kortslutning i et elektrisk system
SITATER
  • den voldsomme sjø gjennemblødte radioapparatene og kortsluttet dem
     (Tidens Tegn 1932/215/1/5)
  • det blikstret uavbrutt som fra kortsluttede kabler
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 108 1931)
  • i det samme kortsluttet strømmen
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 13 2010)
overført
 (få til) plutselig slutte å fungere som normalt
SITATER
  • det [må] ha kortsluttet et sted i hjernen på meg
     (Axel Jensen Line 218 1959)
  • grådighet hadde evnen til å kortslutte alle kritiske tanker
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
overført
 gjøre en uriktig (forhastet) slutning, kortslutning