kortile
substantiv
BØYNINGen; kortilen, kortiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kortilen
ubestemt form flertall
kortiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårti:´lə]
ETYMOLOGI
fra italiensk cortile 'gårdsrom, gårdsplass'
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
lukket gårdsrom omgitt av en søylegang
SITATER
-
Signoriaens cortile
-
Bramantes kortile som [ble skadet under] bomberegnet under siste krig