kortesje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kortesjen, kortesjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kortesjen
ubestemt form flertall
kortesjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårte:´ʃə]
ETYMOLOGI
via fransk cortège, fra italiensk corteggio 'følge av ledsagere'
BETYDNING OG BRUK
rekke av biler, vogner eller båter
; æresfølge
; opptog
SITATER
-
den kongelige kortége kjørte frem
-
de vakreste biler i dagens kortege(Aftenposten 1931/282/2/7)
-
[vi] vinket vemodig farvel til dem der de kjørte i kortesje ned til brygga
-
kortesjen av svarte, nypolerte biler kjører sakte over gult løv i alleen bak Slottet(Aftenposten 19.10.2013)