korrugere
verb
MODERAT BOKMÅLkorrugerte, korrugert, korrugering 
preteritum
korrugerte
perfektum partisipp
korrugert
verbalsubstantiv
korrugering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koruge:´rə], [kåruge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin corrugare 'folde, rynke', avledet av rugare 'rynke' med prefikset cor- (jf. kor-) i forsterkende
bruk; jf. engelsk corrugate
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
fremstille med, gi bølgeprofil
SITATER
-
korrugerte og plane plastplater(Aftenposten 1966/224/3/6–8)
-
i USA er det … foreslått å utføre [vei]skuldrene med en ganske kraftig korrugering(Dagen 1971/26/5/7)
-
taket består av laminerte trebjelker på stålsøyler – og med korrugerte stålplater over(Trønder-Avisa 1971/201/7/4–5)