Det Norske Akademis Ordbok

korrelere

korrelere 
verb
BØYNINGkorrelerte, korrelert, korrelering
UTTALE[kårele:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til korrelasjon; jf. fransk corréler, tysk korrelieren, engelsk correlate
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
 samsvare (med)
; vise avhengighet (av)
; vise sammenheng (med)
SITATER
  • sosiopati og alkoholisme var høyt korrelert med vinningsforbrytelser
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1966/3/7/1)
  • andelen av kvinner blant kandidatene til de øverste plassene på listene korrelerer positivt med [de partipolitiske] kvinnegruppenes styrke
     (Ingunn Norderval Means Kvinner i norsk politikk 94 1973)
  • valgdeltakelse er omvendt korrelert med rang
     (Rune Slagstad (redaktør) Om staten 73 1978)
2 
transitivt
 stille i forhold til
; se i sammenheng med
SITAT
  • han måtte [observere] hvilken vinkel blyantens skygge dannet med skrivepapirets nord-syd akse, og korrelere dette … med dato og klokkeslett
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)