Det Norske Akademis Ordbok

korrelat

korrelat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; korrelatet, korrelater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korrelatet
ubestemt form flertall
korrelater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårela:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Korrelat, engelsk correlate; til latin cor-, se kor-, og relatus 'tilbakeført'
BETYDNING OG BRUK
1 
begrep, ting e.l. som er nært knyttet til, står i vekselforhold til noe annet
SITATER
  • et verdifullt korrelat og korrektiv
     (Kirke og Kultur 1969/6/347/1)
  • objekter … i Antonionis filmer … brukes ekspressivt – som objektive korrelater til personenes bevissthetsliv
     (Oddvar Foss Antonioni 98 1972)
  • den krumme tid, det buede rom – hvor, når er vi? Uoverskuelige korrelater
     (Tove Lie Vi sprang ut av ild 25 1979)
2 
språkvitenskap
 ord, ledd eller setning som et annet ord eller ledd viser til
SITAT
  • som hovedregel skal som ikke skilles fra korrelatet, det vil si det ordet eller den ordgruppen det viser til
     (riksmalsforbundet.no 2014)