MODERAT BOKMÅLet; korrektivet, korrektiver
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korrektivet
ubestemt form flertall
korrektiver
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til senlatin correctivus (adjektiv) 'irrettesettende, korrigerende'; jf. fransk correctif, tysk Korrektiv
BETYDNING OG BRUK
noe (person, middel) som beriktiger, forbedrer, retter
på (noe)
EKSEMPLER
-
boken er et korrektiv til den tradisjonelle oppfatning
-
partiene på fløyen er et viktig korrektiv til Høyre og Arbeiderpartiet
SITATER
-
så var det vel en feil i en familie at der ikke var noen far. Man trengte et korrektiv
-
[faren] var ikke et øyeblikk i tvil om sin rolle som korrektiv, som voksen hjelper og veileder
-
terapeuten … er stemmen utenfor mitt eget hode, den som regulerer og gir korrektiv| hjelperåd