Det Norske Akademis Ordbok

koronitt

koronitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koronitten, koronitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koronitten
ubestemt form flertall
koronitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koroni´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av korona med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 bergart med mineralkorn omgitt av koronalignende kranser