korint
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korinten, korinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korinten
ubestemt form flertall
korinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kori´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Korinthe, til stedsnavnet Korint, by i Hellas, hvor
korinter skal ha blitt utført fra
BETYDNING OG BRUK
en slags rosin av stenfrie druer
SITATER
-
bedstemor Demmen er søt og gir os altid smørspidser med korinter paa
-
julekake med rosiner og korinter