koriander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korianderen, koriandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korianderen
ubestemt form flertall
koriandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koria´ndər]
ETYMOLOGI
via latin coriandrum, fra gresk koliandron, koriannon, til koris 'veggedyr'; betegnelsen viser til plantens lukt; jf. tysk Koriander, fransk coriandre
BETYDNING OG BRUK
botanikk
ettårig plante i skjermplantefamilien med ubehagelig lukt,
hvite blomster og kulerund, aromatisk frukt, brukt til krydder
| vitenskapelig navn Coriandrum sativum
EKSEMPEL
-
tørket, malt koriander
SITATER
-
gi retten et dryss med grovt hakket koriander(Trine Sandberg Trines mat 31 2013)
-
en neve koriander, hakket(Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 237 2021)