korer
substantiv
BØYNINGen; koreren, korere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koreren
ubestemt form flertall
korere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:`rər]
BETYDNING OG BRUK
musikk
sanger (i gruppe) som korer
SITATER
-
i tillegg til Groth og Pantry kommer korere og band til begge artistene(Bergens Arbeiderblad 27.10.1980/3)
-
orkesteret består av syv menn og to korere(Aftenposten Aften 29.10.1990/18)
-
[gospelsangeren] har med seg 12 korere og musikere fra Los Angeles(Bergens Tidende 13.09.1994/33)