koreg
substantiv
BØYNINGen; koregen, koreger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koregen
ubestemt form flertall
koreger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kore:´g]
ETYMOLOGI
via latin choragus, fra gresk khoragos (med vesthellensk,
dorisk vokalisme); moderne form fra khoregos (med
attisk, standardgresk vokalisme), sammensatt av khoros 'kordans, korsang' og ago 'anfører, leder'; jf. kor
BETYDNING OG BRUK
2
overført, sjelden
fører
; bannerfører
SITAT
-
den franske revolutions og Buonapartes, dens choragoses, fremgang