kordong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kordongen, kordonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kordongen
ubestemt form flertall
kordonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårdå´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk cordon, avledet av corde 'snor'
BETYDNING OG BRUK
1
særlig militærvesen
flettet gull- eller sølvsnor, mest brukt i militære distinksjoner
2
rep utspent for å avsperre et område
2.1
kjede av soldater eller politi oppstilt for å avsperre
et område
SITATER
-
politiet holder nu kordon længer borte
-
en tæt kordon af konstabler holdt menneskesværmen paa tilbørlig afstand(Lys og Skygge 1908/nr. 5/21 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «De fire Ildebrande»