kordere
verb
MODERAT BOKMÅLkorderte, kordert, kordering 
preteritum
korderte
perfektum partisipp
kordert
verbalsubstantiv
kordering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårde:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk corder 'tvinne', avledet av corde 'snor'
BETYDNING OG BRUK
forsyne (gull- eller sølvtråd til smykker og filigransarbeider)
med fine rifler (så den ligner en snor av tette tråder)