kordel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kordelen, kordeler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kordelen
ubestemt form flertall
kordeler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårde:´l]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk kordel, fransk cordelle, italiensk cordella, fra middelalderlatin cordella, diminutiv av latin chorda 'streng', gresk khorde 'streng, tarm'
BETYDNING OG BRUK
1
tott eller dukt i trosseslått tau
2
(en)hver av de enkelte trosser i kabelslått tau