Det Norske Akademis Ordbok

koppeloppe

koppeloppe 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; koppeloppen, koppelopper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koppeloppen
ubestemt form flertall
koppelopper
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
lydlig variant av dialektalt kappelaup; første ledd trolig samme ord som kappe etter den runde formen, også muligens beslektet med kobbe; annet ledd trolig beslektet med lubb, idet det viser til noe ullent
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 løvetann
SITAT
  • hvordan kunde nogen gidde presse en koppeloppe og sitte i timevis og tælle støvdragere?
     (Nini Roll Anker Benedicte Stendal 54 1926)