Det Norske Akademis Ordbok

kopolymer

kopolymer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´polymer]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk co-polymer; til ko- og polymer
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 polymer dannet ved kopolymerisering
 | jf. kopolymerisere