kopernikaner
substantiv
BØYNINGen; kopernikaneren, kopernikanere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kopernikaneren
ubestemt form flertall
kopernikanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kopernika:´nər]
ETYMOLOGI
til kopernikansk; jf.
suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
tilhenger av det heliosentirske
verdensbilde, dvs. en beskrivelse av universet hvor Solen er
sentrumet som planetene sirkler omkring, omgitt av sine måner
SITAT
-
i motsetning til [Johannes] Kepler var [Tycho] Brahe ikke kopernikaner. Han tenkte seg at jorda var plassert i universets sentrum, at sola sirklet rundt den, og at de andre planetene gikk i bane rundt sola(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 27 2012)