kooikerhund
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåi´kər-]
ETYMOLOGI
første ledd fra nederlandsk kooiker, til eendenkooi 'andefelle'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
spaniellignende hund av en gammel nederlandsk rase, opprinnelig
brukt til nettfangst av ender
SITAT
-
i Holland hadde kooikerhunden tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet, men var nesten utdødd(Aftenposten Aften 12.02.1999/63)