Det Norske Akademis Ordbok

konvulsjon

konvulsjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konvulsjonen, konvulsjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvulsjonen
ubestemt form flertall
konvulsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvulʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin convulsio (genitiv convulsionis), til convellere 'trekke, rykke sammen'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 krampaktig muskelsammentrekning
SITATER
  • en bergensk dame fik ikke convulsioner, hun fik «begavinger»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 19 1896)
  • smerten og nydelsen gir livsytringen den rette liflige konvulsion
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 67 1903)
     | krampaktige voldsomhet
  • [den hengte forsvinner] ned i en trang kjeller der ingen ser konvulsjonene
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 169 1949)
  • for de voldsomste kramper og konvulsjoner hadde [Mesmer] sine separate rom
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 103 1964)
  • den ene konvulsjonen avløste den neste
     (Lofotposten 09.02.2013)
  • en krampe, en sterk klonisk konvulsjon
     (Lars Saabye Christensen Magnet 754 2015)
     | jf. klonisk