konvolusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konvolusjonen, konvolusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvolusjonen
ubestemt form flertall
konvolusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvoluʃo:´n]
ETYMOLOGI
til latin convolvere 'rulle sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
det å rulle, tvinne sammen
2
matematikk
metode til å kombinere, føre sammen to tallrekker eller
funksjoner for å oppnå en utligning, blant annet brukt i billedbehandlingsprogrammer
for å utjevne overganger