Det Norske Akademis Ordbok

konvoi

konvoi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konvoien, konvoier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvoien
ubestemt form flertall
konvoier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvåi´], [konvåi´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk convoi, til convoyer 'ledsage'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjømilitærvesen, sjøfart
 det at transport- og handelsskip ledsages, eskorteres av krigsskip som skal beskytte dem mot fiendtlig angrep
EKSEMPEL
  • seile under konvoi
2 
sjømilitærvesen
 styrke av krigsskip som ledsager og beskytter (en flåte av) handelsskip
EKSEMPEL
  • den oversjøiske farten ble beskyttet av sterke konvoier
3 
sjømilitærvesen, sjøfart
 samling av handelsskip som seiler under beskyttelse av krigsskip
; handelsskip og krigsskip som seiler i følge
SITATER
  • i konvoien var det hele 36 båter av forskjellig nasjonalitet
     (Morgenbladet 1931/78/1/5)
  • [en hel del lastede skip] skulde gå i samme konvoi som oss
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 57 1932)
  • vi var et lite ledd i den svære maskinen som arbeidet natt og dag for å beskytte konvoiene mot senkning
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 108 1949)
  • kapteinen [hadde] fått øye på en norsk og britisk konvoi
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
3.1 
tog av fanger eller syke under militær eskorte
3.2 
overført
 følge av skip, biler e.l.
SITAT
  • tre-fire [fly] på én gang, på rekke bak hverandre, en konvoi i luften
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)