Det Norske Akademis Ordbok

konvivium

konvivium 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; konviviet, konvivier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konviviet
ubestemt form flertall
konvivier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvi:´vium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin convivium, av con-, se kon-, og en avledning av latin vivere 'leve'; jf. suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 gjestebud
; selskapelig samvær
SITAT
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 318