konversasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konversasjonen, konversasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konversasjonen
ubestemt form flertall
konversasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånværsaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin conversatio (genitiv conversationis), til conversari 'omgås'; jf. fransk conversation, tysk Konversation
BETYDNING OG BRUK
lettere, formell, selskapelig samtale (som ofte ikke har
annet mål enn å fylle tiden)
| jf. ballkonversasjon, bordkonversasjon
SITATER
-
[de] er i en livlig konversation
-
der var nu kommen flugt i konversationen. Man talte meget højt, man drak med hverandre
-
vi vexlede et og andet tørt ord om fangsten, det var hele vor konversation
-
– Jeg har sett deg før, sier jeg plutselig. Det bare ramler ut av meg. Jeg er ikke på sjekkeren, det er bare et forsøk på konversasjon(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)