konversør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konversøren, konversører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konversøren
ubestemt form flertall
konversører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånværsø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk converseur, til converser 'konversere'
BETYDNING OG BRUK
person som er dyktig til å konversere
SITAT
-
den utadvendte konversør(Dagbladet 1987/44/del 2/13/2)