konveniens
substantiv
UTTALE[kånvenie´ns]
ETYMOLOGI
fra latin convenientia 'overensstemmelse', til convenire 'komme sammen, samles'
BETYDNING OG BRUK
litterært eller foreldet
hevdvunnen, vedtektsbestemt norm for opptreden, stil e.l.
SITATER
-
[deres bekjentskap var] frit for al convenientsens surdeig(Theodor Reginald Norske Noveller 1 63 1843)
-
man spotter over conveniensen
-
[stilen] er fri for litterære forsteninger, konveniens og abstrakter| fra Moltke Moes fortale
-
ikke paa noget omraade er konveniens, slendrian, vane og, i al daarlig betydning, tradition urokkeligere og almægtigere end paa teatrets