Det Norske Akademis Ordbok

konvall

konvall 
substantiv
BØYNINGen; konvallen, konvaller
UTTALE[kånva´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin convallis 'dalgryte'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 fellesbetegnelse for planter i flere slekter i konvallfamilien, særlig liljekonvall
SITATER
  • den nordiske elskov gjemmer sin glød som en bly konval
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 164)
  • konvallen, blommernes blomme
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 46)
  • nej, en kamelia; som før konvallerne, den er jo damers hovedpynt på ballerne
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 90 1873)
  • alt med Lillian var så vårlig. Som hegg og konvall og siden syrin
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 33 1991)