Det Norske Akademis Ordbok

konurbasjon

konurbasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konurbasjonen, konurbasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konurbasjonen
ubestemt form flertall
konurbasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[konurbaʃo:´n], [kånurbaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk conurbation, av con-; se kon-; og en avledning av latin urbs 'by'
BETYDNING OG BRUK
to eller flere byer som har vokst mot hverandre og blitt et sammenhengende bebygget område
 | jf. tvillingby
SITATER
  • [Tokyo] er i likhet med London en konurbasjon, en sammensmelting av mange byer. Derfor har den ikke ett sentrum, men mange
     (Klassekampen 15.01.1991/10)
  • Gdynia er del av en konurbasjon med byene Sopot og Gdańsk
     (Sør-Varanger Avis 02.12.2014/16)