kontursting
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid, mest i flertall
sting av samme lengde som danner en linje, og hvor hvert
sting begynner midt i det foregående, brukt til å markere konturene
i et mønster
SITAT
-
[han] stryker med fingertuppene over partiets emblem, brodert i plattsøm med tette kontursting(Mona Lyngar Historien om frøken Raubal 104 1975)