Det Norske Akademis Ordbok

kontrovers

kontrovers 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kontroversen, kontroverser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontroversen
ubestemt form flertall
kontroverser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrovæ´rs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk controverse, av latin controversia, sammensatt av contra 'mot' og perfektum partisipp av vertere 'vende'
BETYDNING OG BRUK
det å strides
; uenighet
SITATER
  • som den ekstremist han er, anvender han … en logik, der er brugbar i en kontrovers, men ikke altid i retskaffen tænkning
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 238)
  • det er påfallende hvor lett den minste kontrovers mellom barn og foreldre gir hysteriske utslag hos den voksne
     (Finn Havrevold Refleksjoner 12 1975)
  • det blir en kontrovers mellom Fotballforbundet og klubben om fortolkningen av en passus i kontrakten
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)
  • Storbritannia brøt [i 1989] den diplomatiske forbindelsen med Iran som følge av kontroversen rundt Salman Rushdies roman «Sataniske vers»
     (Dagsavisen 07.03.2019/35)