kontraordre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kontra-
BETYDNING OG BRUK
ordre som opphever en tidligere gitt ordre
| jf. kontrabeskjed
EKSEMPEL
-
det kom kontraordre
SITATER
-
det var ikke tid til kontraordre
-
den gang en ordre var en ordre inntil kontraordre var gitt