kontraktur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontrakturen, kontrakturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontrakturen
ubestemt form flertall
kontrakturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntraktu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin contractura 'sammentrekning'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
urørlighet eller nedsatt bevegelighet i et ledd, oftest
forårsaket av at en muskel er blitt forkortet
2
medisin
varig sammentrekning av bindevev, hud e.l.