kontraksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontraksjonen, kontraksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontraksjonen
ubestemt form flertall
kontraksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrakʃo:´n], [kontrakʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin contractio (genitiv contractionis), verbalsubstantiv til contrahere 'trekke sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
sammentrekning (av muskler)
2
fysikk
volumforminskelse (av et legeme ved avkjøling, av et stoff
ved størkning)
; lengdeforminskelse
| jf. lengdekontraksjon
SITAT
-
astronomiske størrelser … i uopphørlig ekspansjon eller kontraksjon
3
språkvitenskap
sammenfall av fonemer, særlig sammenfall av to vokaler
til én