Det Norske Akademis Ordbok

kontrahere

kontrahere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkontraherte, kontrahert, kontrahering
preteritum
kontraherte
perfektum partisipp
kontrahert
verbalsubstantiv
kontrahering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrahe:´rə], [kontrahe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin contrahere 'trekke sammen; avtale'
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, om to eller flere parter
 inngå en kontrakt om (noe)
EKSEMPEL
  • de kontraherende parter
SITATER
  • foreløbig er jeg kontrahert til arbeid i Hollywood i fem år fremover
     (Sonja Henie Mitt livs eventyr 93 1938)
  • den innbyrdes rangordning innen hver stand, som gikk etter ansiennitet, ble fraveket for å vise en fellesnordisk kontraherende part
     (Eldbjørg Haug Margrete – den siste dronning i Sverreætten 256 2000)
2 
handel
 bestille ved kontrakt
SITATER
  • [NN] kontraherer et fangstskib paa 23000 ton
     (Morgenbladet 1928/277/3/2–3)
  • redningsselskapet har kontrahert en motordreven redningsskøite
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/98/1/4)
  • næringen som helhet, den ene reder etter den andre, gjorde den kapitale feil å kontrahere skip av førkrigstype for levering etter 1920 – til krigspriser
     (Willy Dahl Fortellingen om Bergen 256 2000)
3 
trekke sammen
SITATER
  • jeg kunde se hvorledes muskulaturen kontraherte sig, – som i tetanuskrampe
     (Stein Ståle Åndemasken 73 1943)
  • samtlige muskler i kroppen trekker seg sammen, eller kontraheres, som mamma pleide å si
     (Per-Erik Skramstad Sprutbrekning hos spedbarn 37 1994)