Det Norske Akademis Ordbok

kontrahent

kontrahent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kontrahenten, kontrahenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontrahenten
ubestemt form flertall
kontrahenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrahe´nt], [kontrahe´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin contrahens (akkusativ contrahentem), presens partisipp til contrahere 'sammendra'
BETYDNING OG BRUK
jus
 en(hver) av de personer som inngår en kontrakt
SITATER
  • for lettvinthets skyld kalles kontrahentene herefter for: Fru G. 1. Fru G. 2.
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 120 1954)
  • [jeg fikk juristen] til å skrive ut et dokument, om at ekteskapet ble inngått utelukkende for at det kommende barnet skulle bli ektefødt, og at begge kontrahenter umiddelbart efter vigselen skulle søke legal skilsmisse
     (Agnar Mykle Rubicon 104 1965)
  • et proventbrev utstedt av den ene kontrahent (abbed Jon og hans konvent)
     (Historisk tidsskrift 1999/78/241)