kontrahent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kontrahenten, kontrahenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontrahenten
ubestemt form flertall
kontrahenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrahe´nt], [kontrahe´nt]
ETYMOLOGI
fra latin contrahens (akkusativ contrahentem), presens partisipp
til contrahere 'sammendra'
BETYDNING OG BRUK
jus
en(hver) av de personer som inngår en kontrakt
SITATER
-
for lettvinthets skyld kalles kontrahentene herefter for: Fru G. 1. Fru G. 2.
-
[jeg fikk juristen] til å skrive ut et dokument, om at ekteskapet ble inngått utelukkende for at det kommende barnet skulle bli ektefødt, og at begge kontrahenter umiddelbart efter vigselen skulle søke legal skilsmisse
-
et proventbrev utstedt av den ene kontrahent (abbed Jon og hans konvent)(Historisk tidsskrift 1999/78/241)