kontrafaktur
substantiv
BØYNINGen; kontrafakturen, kontrafakturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kontrafakturen
ubestemt form flertall
kontrafakturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntrafaktu:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin contrafactura 'etterligning'
BETYDNING OG BRUK
kristen omdannelse av teksten til en verdslig sang (eller
omvendt), eller (etter reformasjonen) omdannelse av en katolsk sangtekst
til en protestantisk, mens melodien beholdes