FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk kontingent, engelsk contingent, fransk contingent, fra latin contingens (genitiv contingentis), presens partisipp av contingere 'berøre, hende'; jf. kontingent
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
tilfeldig
; uforutsebar
SITATER
-
forhold som i realiteten er kontingente eller tilfeldige
-
både erkjennelsen og moralen har ett og samme hovedsiktepunkt: å beskytte mot tilfeldighetenes kaotiske masse – å oppstille et vern mot det kontingente
2
filosofi, logikk
logisk mulig, men ikke nødvendig
EKSEMPEL
-
i nyere filosofi betraktes alle naturlovmessige årsaksforhold som kontingente
SITAT
-
[våre erkjennelser av] empiriske sannheter er bare kontingente, dvs. det er logisk mulig at de ikke er sanne(Norsk teologisk tidsskrift 1969/1/45)