kontingent
substantiv
UTTALE[kåntiŋge´nt], [kontiŋge´nt]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Kontingent, fransk contingent; fra latin contingens (akkusativ contingentem), presens partisipp av contingere 'berøre, vedkomme'
BETYDNING OG BRUK
1
bidrag, tilskudd (i form av tropper, utstyr eller penger)
til et felles foretagende
SITAT
-
en stor kontingent norske flyvere … med en svært høy dødelighetsprosent(Ingeborg Solbrekken Med empati som våpen 40 2004)
1.1
militærvesen
antall mannskaper som utskrives samtidig
1.2
medlemsbidrag til en forening, til et gjensidig selskap
; fastsatt betaling for en viss periode av et abonnement
(på avis, tidsskrift)
| jf. medlemskontingent
EKSEMPEL
-
betale kontingent
SITATER
-
stemmeret i foreningens anliggender gjøres afhængig af at vedkommende erlægger personlig kontingent
-
jeg manglet penger til kontingenten
2
litterært
del
; andel
SITATER
-
ikke sjøfolk men løsgjengere utgjør den norske kontingent av «bommer-gjengen» i Antwerpens havn(Aftenposten 1931/458/7/4–5)
-
[bygdefolket] dro av gårde til skrinne strøk … kontingent etter kontingent