konte
substantiv
BØYNINGen; konten, konter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konten
ubestemt form flertall
konter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ntə]
ETYMOLOGI
forkortet form av konteeksamen
BETYDNING OG BRUK
skolevesen, muntlig
kontinuasjonseksamen