konte
verb
MODERAT BOKMÅLkontet, kontet, konting 
preteritum
kontet
perfektum partisipp
kontet
verbalsubstantiv
konting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ntə]
ETYMOLOGI
forkortet form av kontinuere
BETYDNING OG BRUK
muntlig
gjøre et nytt eksamensforsøk
; ta opp eksamen
SITATER
-
det dramatiske poenget er at man etter annen gangs kont’ing er avskåret fra å prøve på nytt
-
de mente det var viktigere å se Tom Cruise på Colosseum enn å ta eksamen på første forsøk. Man kan alltids konte, sa de(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)