konsument
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konsumenten, konsumenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konsumenten
ubestemt form flertall
konsumenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsume´nt], [konsume´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Konsument, til latin consumens (genitiv consumentis), presens partisipp av consumere, se konsumere
BETYDNING OG BRUK
især økonomi, sosiologi
; avtager
SITATER
-
rollene som produsenter i arbeidet og konsumenter i fritiden
-
jødene var … de viktigste konsumenter av denne kulturrikdom